Den norske hyttekulturens røtter

Norwegian cottage culture rootsDen hyttekulturen man kjenner i Norge dag har i hovedsak utviklet seg de siste par generasjonene, men den har likevel røtter mye lenger tilbake i tiden

Den følelsen man får av å være på hytta, av frihet og nærhet til naturen, fantes selv i gamle dagers mer fattigslige samfunn. På grunn av næringsveienes struktur i Norge var det mange som tidvis måtte reise på sjøen eller til fjells, først og fremst for å jobbe. Men da fikk de også denne følelsen av å komme nærmere på elementene, og et brudd med det hverdagslige slitet på gården. Det var en viss frihet fra konvensjonene på seteren eller i rorbua, og dette var en av røttene til hyttekulturen i det moderne Norge.

På den annen side var det også slik at borgerne i byen hadde et behov for å komme seg ut og more seg på landet. Der kunne de nyte den frie luften, og la seg inspirere av romantikkens hyllest og åndeliggjøring av naturen. Her var det imidlertid ikke snakk om enkle hytter, men om landsteder og jakthytter med luksuriøse fasiliteter etter den tidens mål. Det var romslige bygninge,r omgitt av flotte og godt planlagte hager, hvor man skulle underholde gjester og imponere sine kjenninger med store fester. For borgerne var ikke dette noe som var forbundet med arbeid, det var stort sett tjenere som tok seg av det.

På 1800-tallet ble det også vanlig å gå tur i fjellet. Dette var ikke noen vanlig praksis før den tid. Hvis man i det hele tatt gikk i fjellet før det, så var det fordi man hadde noe der å gjøre, vanligvis jakt, fiske, eller gjeting av dyr. Etter hvert gikk det tilbake med blant annet seterdriften i høyden, og mange av disse gamle hyttene ble gjort om til hytter som turister, og senere også mosjonister, kunne bruke.